Startside
Grønliåsen er en langstrakt nord-sørgående ås på seks kilometer, fra Hauketo til Fløysbonn gård i Kolbotn.Det høyeste punktet på Grønliåsen, (228 moh), ligger i Oslo kommune, men noen få meter nord for "Branntårnet" finner vi det høyeste punktet i Oppegård, 216 m.o.h.
(Vi kan fortsatt se bolter i fjellet som forankret tårnet.)

Tidligere ble åsen kalt for Helleraståsen, men etter en brann tidlig på 1800-tallet, i vestskråningen, skiftet den etterhvert navn til Grønliåsen. Etter brannen vokste det opp mye frisk og grønn gjenvekst av gras og løvskog. Og dette har nok gitt inspirasjon til det nye navnet.

Oltidsveien mellom Hauketo og Fløisbonn gikk over Grønliåsen, og var en del av en sammenhengende vei sørover fra området ”innerst i viken” (Oslo) til Østfold, Båhuslen og København. Oltidsveien over Grønliåsen var ridevei og sti fra vikingtid og middelalder, bevart helt inntakt like til i dag. Veien er fredet. Det var lovbestemt at veien skulle være bred nok til at 2 ryttere kunne passere hverandre, en bestemmelse som ga grunneierne fra 11-1200 tallet betydelige plikter knyttet til vedlikehold av veien. Veibredden ble kontrollert ved at en rytter med et tverrlagt spyd på 8 alen (tilsvarende rundt 5 meter) skulle kunne ri midt etter veien uten å hekte spydet fast i vegetasjonen. 

Veien er godt merket, informasjonstavler er satt opp av Oppegård Historielag. Det er mange minnesmerker langs Oltidsveien, for eksempel gravrøyser fra eldre jernalder. Oltidsveien over Grønliåsen er i dag en meget populær tursti.

Kommunegrensen hvor Oppegårds høyeste punkt ligger er ikke merket, men grensen går noen meter syd for hvor det gamle brannvakttårnet på Grønliåsen sto. Dette ble reist av Ljansbruket i 1923, ombygget i 1932 og ble revet i begynnelsen av 60-årene p.g.a. av forfall og fare for turgåere.

Det var også branntårn på Haukåsen i Oslo og Kjerringhøgda i Ski. Disse hadde telefonforbindelse med hverandre og kunne krysspeile og dermed angi nøyaktig hvor det var brann. Etter at det ble vanlig med flyovervåking er brannvaktene nedlagt, men Kjerringhøgda er restaurert til utkikkstårn.
Branntårnet 1923
Branntårnet 1932