Det var en gang en trelasthandler som het Peder Pedersønn Myller. Han skjønte at Gjersjø- elven var en gullgruve, og at hele Oppegård og Nesoddenområdet bestod av verdifull skog. Han kjøpte Hvitebjørnbruket i 1669. Dette bestod opprinnelig av to gårder: Hvitebjørn og Vassbonn. Begge gårdene hadde rettigheter til Gjersjøelven og her startet et av landets første sagbruk. (Like under brua til Ingierstrand.)
Peder Pedersen Myller utvidet virksomheten betydelig og kjøpte opp over 50 gårder i Follo, bl.a. Kullebunn, Ormerud, Ekornrud, Fløisbonn, Taraldrud, Prinsdal og mesteparten av Nesodden. Han giftet seg senere med Sidselle Rasmusdatter, og hun var arving til Stubljan hovedgård. Denne gården er det som i dag utgjør Hvervenbukta, og selve hovedhuset lå ca. 100 meter opp i bakken fra sjøen, ovenfor den hvite "restauranten" eller det som den gang var lysthuset. De flotte portner- boligene ved Mosseveien står fremdeles, og man kan også se rester etter grunnmuren til selve hovedhuset. P.P. Myller grunnla Ljansbruket, og var en av de største trelasthandlerne i Christiania.
Rundt 1765 overtok generalkrigskommisær Peder Holter. Han var en meget rik mann, og eide fra før storgårdene Borregård og Hafslund. Han bygde om Stubljan til moderne herre- gårdsstil, og han drev også kornmølle, salpeterverk og en kruttmølle, like ved det stadig voksende sagbruket. Han giftet seg i 1771 med den 26 år yngre Maren Juel. Peder Holter døde etter 15 års ekteskap, og nå var Maren Juel en av Norges rikeste kvinner. Helt sikkert en meget ettertraktet sådan. Hun overlevde ytterligere to ektemenn, Ole Christoffer Wessel og Marcus Rosenkrantz. I 1799 solgt hun Ljansbruket til sin brordatter Gjertrud som var gift med generalveimester Lars Ingier. Fra nå av starter Ljansbrukets storhetstid, riktignok under det nye navnet Ingiergodset. Lars Ingier var født i 1760 på gården Ingier i Ullensaker. Han var offiser og hadde jobbet med veibygging på Sjælland, og han var generalveimester i Kristiansand. Det var selveste generalveiintendant Peder Anker, eieren av Bogstad/Vækerø/Lodsby/Bærums verk m.m., medlem av Unionspartiet som ble ledet av hans svigersønn grev Wedel Jarlsberg, som ansatte Lars Ingier som generalveimester i søndre Akershus.
Gjertrud og Lars Ingier hadde to sønner, Marius og Helle. Da disse overtok firmaet rundt 1850, ble firmanavnet skiftet til M & H Ingier. Firmaet hadde nå 4 sagbruk. De solgte tømmer verden over, bl.a. Holland, England og Frankrike. I tillegg solgte de noen eiendom- mer til Oslo kommune, bl.a. Ingierstrand Bad. Marius døde i 1864, mens broren levde i 20 år til. Da var det Helle's sønn Fridtjof som overtok sammen med sin hustru Johanne. Etter skillsmisse blir Johanne sittende igjen som eneeier. Når hun dør er det hele over.
Økonomiske nedgangstider i 1920-årene gjorde at driften etterhvert stoppet helt opp. Senere, i 1952, ble alt delt mellom arvingene. Dessverre brant hovedhuset ned i 1913, og kun det nevnte lysthuset og portnerboligene står igjen. Gjenlevende arvinger ved 2000-årskiftet er Eva Sundt på Søndre Oppegård, Lilly Tonga på Li gård og Fred Hallager Juel på Nøstvedt gård.
I dag har Oppegård kommune kjøpt opp mesteparten av eiendommene. Ingierfamilien eide på det meste ca. 80% av all jorden i vår kommune. Ingiergodset hadde eget kraftverk fra 1915 til 1962. Dette er i dag bilverksted, og det gamle teglstensbygget ligger tett ved veien opp til Hvitebjørn gård. Dette var det første kraftverket i Follo, og kommunen leide strøm herfra inntil Follo kraftverk kom i drift noen år senere.
