Selskapeligheten på Ljansbruket/Ingiergodset ut over 1800-tallet sto ikke tilbake for tidligere tider. Gjertrud Maren Juel og Lars Ingier kunne virkelig varte opp sine gjester med mat, musikk og dans, og bordsetningen kunne vare i timesvis med opptil 20-30 ulike retter! Ballsalen var mer enn romselig, og var innredet i hvitt, gull og rød plysj. Her kunne opptil 32 par kunne innta gulvet samtidig.
Abigael Thoresdatter fra Frogn jobbet som stuepike på hovedgården og i 1830 giftet hun seg meg Ole Hansen fra Trysil. Ole var en meget begavet spelemann, og blant de 7 barna deres var det mye musikalitet som gikk i arv. Faktisk så mye at denne familien dannet grunnlaget for det vi kjenner som Dal-musikken i Follo.
Det fortelles at Lars Ingier møtte Ole Hansen under en jakt-tur i Trysil. Ole begynte deretter å tjenestegjøre på Ljansbruket. Han lærte seg å spille fele av skogsfullmektig Lars Tømte for å kunne delta i musikkensembelet på Ljan. Tømte var også musikalsk leder av husorkesteret, og har etterlatt seg mange komposisjoner.
Ole Hansen flyttet senere til Øvre Dal i Frogn etter at han giftet seg, men som gårdsgutt på Ljan spilte han fele i orkesteret på Ljansbruket. Repertoaret var ganske omfattende: Her var "tur"-danser som francaise, kvadrilje, wienervalser og galopper. I tillegg var det gammeldans: polkaer, reinlendere, masurkaer og mye annet. Musikerne komponerte en god del selv også. Notene viser at de var dyktige musikere som kunne takle betydelige tekniske utfordringer. Denne musikken ble i ettertid kalt for "Dalmusikken".
Historien nevner flere kjente musikere fra Nesodden innen «Dal-sjangeren» på midten av 1800-tallet: Olaus Olsen Hokholt (d.1917), August Oluf Hokholt (d.1939), Hans Martinius Hokholt, Karl T. O. Hokholt, (de to sistnevnte spilte ofte sammen under navnet «Hokholtkara), Even Amundsen, Karl Amundsen. Det fortelles at disse musikerne ikke sto tilbake for de mest kjente musikerne i Christiania.
Dalmusikken brukte ofte et par feler og cello, og kanske bratsj, fløyte eller et annet instrument i tillegg, - litt avhengig av størrelsen på arrangementet. Slike små ensembler var vanlige på 1800-tallet innenfor det som ofte kalles storgardsmusikk på Østlandet. Dette var mer eller mindre komponert musikk med tradisjonelle innslag, spilt av en blanding av skolerte og uskolerte musikanter. Sannsynligvis spilt både med og uten noter. Det bevarte notematerialet viser at Dalmusikken spilte et repertoar som ligger nært opp til annen storgards-musikk, uten at det er snakk om en blåkopi. Den kjente musikkforskeren O.M.Sandvik har gått gjennom note-materialet, men klarte ikke å finne noen klare paralleller mellom de melodiene han fikk se og melodier fra andre steder eller bygder. Han konkluderte med at materialet har et originalt preg, og representerer noe spesielt som tilhører Follo.
I et intervju med Aftenposten sier Aaslund følgende om Oberstløitnant Ingiers storvals: «Det trengtes rom til storvalsen når 32 par var på gulvet med en gang. Dette var ingen dans for folkelige sammenskuddsfester og hoppsasafester. Her var eleganse, gode gammeldagse kavalerer og damer i pomp og prakt, i ordnede kjeder og turer på dansegolvet».
Bygdespillemannen Jens Nielsen Aaslund var en vital forvalter av vår bygdemusikalske arv.
(På sin 90-årsdag spilte Aaslund på fele til kl. 06.00 neste morgen…)
Kanskje var Ole Hansen Dal og Jens Nilsen Aaslund de første «pop»-stjerner i Oppegård og Follo?
En annen interessant musikant var Jens Theodor Nielsen Aaslund, (1855-1947), som vokste opp i Oppegård og flyttet til Nesodden rundt forrige århundreskifte. Hans far var Niels Nielsen, gift med Marie Andersdatter og de bygde og drev gjestgiveriet Sandvigen Hvilested ved Mosseveien langs Gjersjøen. Aaslund forteller selv om dette miljøet: «Vi bodde på Sandvigen ved Tyrigraven. Her var hvilested den gang. Det var før jernbanen kom, og alle skulle inn her for å spise og få seg en dram eller to. Blant gjestene var det mange omvankende musikanter, som spilte på hvilestedet når de kom der. Av disse lærte jeg alle de gamle dansene. Jeg husker spesielt en av disse musikantene, han het Karl Sperbotten».
Aaslund var en allsidig musiker som brukte fela til å spille forskjellige sanger som skillingsviser, studentsanger og Bellmann-viser. Han spilte både i ensembler og solo, og reiste rundt på bygdeball i Follobygdene og Aker. Det blir fortalt at han ble oppfordret til å spille inn repertoaret sitt, samt å spille i radioen, men han avslo begge deler. Dessverre har derfor mange Follodanser gått tapt da han helst spilte på gehør....
Blant notematerialet finnes «Oberstløitnant Ingiers storvals». Det er nærliggende å anta at denne er skrevet av skogfullmektig Lars Tømte, evt. av Ole Hansen Dal. (Han tok etterhvert gårdsnavnet Dal som etternavn). Denne melodien, sammen med andre tradisjons-melodier, er innspilt på plate av Follo Gammeldansensemble, «Gamle danser fra Follo», under ledelse av Kathleen Brevik.
"Tømtehytta" ligger nedenfor Løvlia i nærheten av Lille Kolbotntjern. Skogfullmektig Lars Tømte bodde her på midten av 1800-tallet. Stedet kalles også for Lille Ekornrud.
