Hvorfor ikke ta Ljansbruket litt nærmere i øyesyn? En mulighet er en sykkeltur nedover Kapellveien, over gravlunden og videre inn på sykkelstien ned til Mastemyr Quality Park hotell. På baksiden her går gang-og sykkelstien ned til det som en gang var Stubljan hoved- gård. Her bodde noen av Norges rikeste menn og kvinner helt fra 1600-tallet. Dagens ungdom kjenner nok stedet bedre under navnet Hvervenbukta.
Vi kan også sykle ned Sønsterudveien, bort Solbråtanveien, Kolbotnveien ned forbi
Ingierkollen, gamle Mosseveien nordover med Gjersjøelven på venstre hånd. Da vi
kommer dit hvor Hvitbjørnveien tar av til venstre, kan vi, (dersom vi sykler 200 meter inn denne veien), få øye på det aller første elektrisitetsverket i vår kommune, et vakkert teglstenshus som i dag er bilverksted. Dette kraftverket var i drift helt frem til 1962, og forsynte hele Ljansbruket med strøm.
Gjersjøelva er bare 2,5 km lang, men den er lett å demme opp. Dessuten har den et fall på hele 42 meter. Dersom man stopper ved broen over elven mot Ingierstrand, kan man se ned på rester av gamle rørgater, sagbruk, kruttmøller og salpeterverk. Videre langs Mosse- veien passerer vi også en av de gamle arbeiderboligene. Et flott langstrukket hus i brunt laftet tømmer, og med med rødmalte vindskier og vinduskarmer.
Vi stopper på odden mellom båthavna og Hvervenbukta. Her kan vi gjennoppfriske de historiske fakta. Helt tilbake til 1500-tallet da den danske adelsmannen Henrik Krumme- dike (slottsherre på Akershus og Fredrik 1.'s viktigste mann i Norge), byttet til seg både Hvitebjørn og Vassbonn. Smart gjort, for begge gårdene hadde rettigheter i Gjersjøelven hvor det stod en oppganssag. Deretter anla han et sagbruk. Da trelasthandleren Peder Pedersøn Myller kjøpte opp sagbruket på 1600-tallet fikk bruket et stort oppsving, og han kjøpte også opp flere andre gårder rundt Bunnefjorden for å sikre seg skog. Han giftet til seg Stubljan (Hvervenbukta) i 1694, og dermed var sagbruket blitt til Ljansbruket. Utover 1700-tallet blir Ljansbruket kjøpt opp av en av datidens rikeste menn i Norge, generalkrigs- kommisær Peder Holter. Han eide fra før bl.a. Borregaard og Hafslund. I 1771 giftet han seg med 22 årige Maren Juel. Selv var han da 26 år eldre enn sin kone. Da han døde etter 15 års ekteskap hadde de fortsatt ingn barn. Dermed arvet Maren Juel hele formuen, og brått var hun Norges rikeste kvinne. Ekteskapstilbudene sto nå i kø, og det stabiliserte seg etterhvert med statsråd Marcus Rosenkrantz. De bosatte seg på Borregård og solgte Ljansbruket til generalveimester Lars Ingier i 1799. Han var gift med en brordatter av Maren Juel, Gjertrud Maren Juel. Ljansbruket forblir i Ingerfamiliens eie til formuen deles mellom arvingene i 1952. Gjenlevende slektninger i dag er bl.a. Sundtfamilien på Søndre Svartskog, Skjervenfamilien på Vestre Greverud og Tongafamilien på Li gård. (Står man slik på odden og skuer litt ekstra drømmende rundt seg, sydover, så er det nesten så man ser "Fram" for sitt indre øye. Roald Amundsen hadde båten under rigging ved Bålerud brygge rundt 1910, da han gjorde sine siste forberedelser til sydpolekspedisjonen.)
Neste stopp blir inngangsporten til den opprinnelige Stubljan hovedgård. Her ser man tydelig en godt bevart linde-alle på flere hundre meter nord for ruinene. De staselige portnerboligene står fortsatt, nå innredet av brukskunstnere. Vi går bort til hovedbyg- gningen. Ruinene forteller sitt tydelige språk om en stor flott bygning med en fantastisk utsikt. Også søylefundamentene til inngangspartiet er fortsatt inntakte. Vi ser rett ned på lysthuset, og klarer vi å mangedoble dimensjonene på dette, får vi en slags aning om hvordan det så ut på hovedgården inntil den brant ned i 1913, da Lars Ingiers sønnsønn Fridtjiof Ingier administrerte driften på Ljansbruket. Vi avslutter denne historiske biten med å se på den store stenen vest for hovedbyggningen hvor alle ovennevnte navn er risset inn.
Når vi sykler hjemover, er det kanskje full aktivitet med å fylle opp tømmerlekteren som går i skytteltrafikk mellom båthavna og Tofte. Vi kan fortsatt helt tydelig kjenne lukten av skogsdrift og nyfelte trær.......
