Sofie bodde sammen med familien på Ødegården, som var husmannsplass under Fløisbonn gård. På Ødegården bodde et ektepar som hadde flere barn, men ett av barna, Sofie, var blind. Da moren døde, giftet faren seg på nytt og barna fikk en stemor. Hun var ikke særlig snill mot stebarna, og hun irriterte seg særlig over den blinde stedatteren, Sofie. Derfor endte det med at Sofie ble forvist til å bo på låven.
Langs Kongeveien som går forbi Ødegården, var det stadig trafikk. Folk kom til hest og til fots, av og til overnattet de veifarende på låven. I følge sagnet ble Sofie gravid. Vi kan bare spekulere over hvordan dette skjedde.... Et kjærlighetsbarn? Voldtekt? Sex mot betaling? Hun fødte et lite barn, som hun fortvilet prøvde å gjemme unna. I frykt for den slemme stemoren endte det med at Sofie drepte barnet sitt og prøvde å skjule dette ved å grave ned liket inne på låven. Da hun selv var blind ble det selvsagt umulig for henne å skjule sporene, og da stemoren oppdaget hva som hadde skjedd ble hun rasende og gikk til lensmannen og anmeldte Sofie.
Sofie visste at hun ville bli dømt til døden så hun valgte selv å ta sitt liv ved å drukne seg i myra. (Fotballbanene/Sofiemyr stadion).
Noen hevder at hun går igjen i dette området.... Lokalhistoriker Willy Østberg forteller at han har lett i gamle rettsprotokoller, uten å ha funnet noe som bekrefter sagnet. Videre forteller han: "Myra har hett Sofiemyr så lenge folk kan huske. Sofiemyråsen er et nyere navn. Opprinnelig het åsen Slireåsen, sannsynligvis har dette med formen på åsen å gjøre. Den er lang og smal."
Det som virkelig skjedde, er omtalt på side 33 i boken "Bakenfor gamle dager - Skisser fra Follo" skrevet av Trygve Vik (1917-1991) og utgitt i Ås i 1974. Under overskriften "Hun var misfornøyd" skriver Trygve Vik om denne hendelsen: Virkelighetens "Sofie" het Gunhild Olsdatter og var datter av Ole Andersen i Oppegård. Hun tok ikke sitt eget liv, men ble dømt til døden og henrettet for mordet på sin egen datter. Da dommen ble avsagt, spurte sorenskriveren Gunhild hva hun syntes om dødsdommen. - Jo, svarte Gunhild, hun var misfornøyd med den... Trygve Viks bok bygger på virkelige hendelser, og kilden må ha vært Follo tingbok. Dessverre oppgir ikke Vik tidspunktet, men skriver bare at det var en gang i 1700-årene. (Dette forteller Sven Lindblad, Frogn til ØB).
Er det virkelig slik at sagnet om Sofie egentlig er en myte spunnet rundt historien om barnemorderen Gunhild Olsdatter? Sagn og myter spinnes ofte på en positiv måte rundt virkelige hendelser. Her hvor det dreier seg om en kvinnelig barnemorder, hun t.o.m. myrdet sitt eget barn, er det ikke unaturlig at myten trekker inn en slem stemor, blind datter og evt. voldtekt for å på en måte rettferdiggjøre den grusomme handlingen. Mye tyder på at f.eks. Robin Hood-myten på samme måten har sitt utspring i en simpel landeveis-røver....
Er det faktisk slik at "halve Kolbotn" er oppkalt etter en barnemorder?
