Den vanskelige kommunikasjonen mellom Oppegård og Nesodden presset frem en todeling av Nesodden kommune. Dette skjedde i 1915. Vår del fikk navnet Oppegård, etter Oppegårdene på Svartskog. Kullebunden som etterhvert endret navn til Kolbotn i 1919, ble nå det nye tyngdepunket i kommunen. Ikke minst fordi kommuneadministrasjonen holdt til her. Navnet Kullebunden/Kølabonn/Kolbotn kan forklares på mange måter, men vi har ingen grunn til å tro at det har vært drevet kullbrenning her i særlig grad. Kolvass er nok utgangspunktet for Kolbotn-navnet. Ordet "kol" er en gjenganger i norske sted, by, gårdsnavn o.l. "Kol" kan bety svart, mørkt, kaldt, og "vass" er selvfølgelig Kolbotntjernet. Gården i enden av et mørkt og kaldt vann heter derfor Kolvass som gjennom tiden har endret seg til Kolbotn, og mye annet rart..
Kullebunden gård var eiet av Theodor Hansen. Han hadde bl.a. et vaskehus innerst i Vesle- bukta hvor alle kunne vaske tøyet sitt. (Bukta forran Kolben Kulturhus). På Kolbotntjernet gikk man på skøyter om vinteren, og om sommeren kunne man bade og fiske. Kanopadling for å utforske Storøya var også spennende, selvsagt i hjemmelaget kano. (Den gang fantes det ingen bro ved Nordenga.) Fremdeles kan man fiske både abbor, mort, gjedde og brasme i Kolbotntjernet. Forurensning og algevekst gjør at en del reserverer seg mot å bade i tjernet i våre dager. Tenk om ungdommen igjen kunne ta i bruk de gamle badeplassene: "Fisker'n", "Stuper'n" og "Jordbærsletta"? Det er bare å følge stien som tar av nesten i enden av Kantorveien.
I 1917 kom elektrisiteten til Follo. (Navnet Follo stammer kanskje fra ordet Folldin som var betegnelsen på den store fjordarmen inn fra Bunnefjorden, Gjersjøelven, Gjersjøen og inn til Årungen, evt. hele Oslofjorden. Det heter jo Østfold og Vestfold. En annen teori er at det kommer av den store urgården Fåle som omfattet mesteparten av dagens Follo.)
I Oppegård hadde man allerede hatt elektrisitet i 2 år p.g.a. leieavtalen med H.& M Ingier som hadde eget el-verk. Kloakkrenseanlegget var klart i 1957, og i 1965 kom vannverket på Stangåsen. (Myrvoll- toppen). Vannverket kan produsere tre ganger vannbehovet i kommunen, derfor selger vi vann til naboer i syd og i nord. Det er (selvsagt) Gjersjøen som er vannkilden.
Et av monumentene M & H Ingier etterlot seg er Ingierstrand Bad. Restaurantbyggningen regnes i dag som et av hovedbyggverkene innen norsk funksjonalisme. Dessuten var det her Widerøe startet en (sjø)-flyplass, og en av Norges første flyruter gikk mellom Ingierstrand Bad og Haugesund.
Vi bor på et fredelig sted i Norge, og vår kommune har igjennom historien hatt liten befatning med de ulike krigshandlinger som har funnet sted. Riktignok ble Karl 12. stanset ved Haugbro i 1716 da han var på vei til Oslo for å ta Akershus festning, (han klarte det ikke), og på hjemveien var han innom både Fløisbonn og Østre Greverud.
Under 2. verdenskrig gikk det mest på å sabotere tyske soldater. De ble innkvartert bl.a. på Kolbotn skole, men naboene tømte brønnene for vann da de startet en overdreven hagevanningskampanje. Tyskerne hadde militære stillinger ved Gjersjø bru, og drev aktiv jødeforfølgelse også i Oppegård. Venner og naboer gjorde sitt beste for å skjule Oppegårdinger med jødisk bakgrunn, men dessverre ble noen allikevel sendt til konsentrasjonsleire.
Den altoverskyggende krigshandling i Follo-distriktet er jo senkingen av den tyske krysseren Blucher i Drøbaksundet natt til 9. april. Kommandanten på Oscarsborg, Birger Eriksen, regnes for en av de største krigshelter i Norge. Noe matmangel var det jo under krigen, men folk skaffet seg husdyr, dyrket opp hagen og plukket bær. Alle dyrket også tobakk, dette var nemlig betalingsmiddelet.
Odlo var en av våre første industribedrifter fra 1947. De drev med klær og tekstiler på Oppegård. Siden kom EFA på Ekornrud. Kolbotn Trelast ble startet av Sundt-familien som en slags fortsettelse av den nylig nedlagte trelastproduksjonen på Ljansbruket. I 60-årene kom den store industriutbyggingen på Fløysbonn, og det er fra denne tiden at kommunen virkelig tar form. Innbyggertallet øker nå fra ca. 7000 og opp til nærmere 23.000 i 2000. Med arbeidplassene fulgte boligeksplosjonen på Ødegården og Hellerasten. Siden har ulike deler av kommunen jevnlig blitt bygget ut. Kun Svartskogområdet har stått nærmest urørt. Viktige oldtidsfunn gjør at det uansett ikke vil bli aktuelt med noen storstilt utbyggning her, likevel vil det nok bli begrenset utbygging i enkelte områder, selv om ikke alle (naturlig nok) er enige i dette.
Også bergverksdrift har pågått i Oppegård med utvinning av jernmalm på Sjødal, Søndre Oppegård og i Eidsdalen ned mot Gjersjøen. Moss Jernverk brukte tyske fagfolk, og kanskje stammer navnet fra det tyske ordet for jern? (Eis). Badeplassen her heter jo Eister på folkemunne.
Vi bor i en liten kommune rent arealmessig, kun 37 kvadratkilometer. (Vi er store når det gjelder innbyggertall). Kommunen er godt opprustet med skoler, barnehager, svømmehall, idrettshaller, fotballbaner, golfbaner, tennisbaner, slalåmanlegg, rådhus, o.s.v.
Kommuneøkonomien er relativt god. De største utgifter er undervisning, sosialomsorg og sentraladministrasjon. Av inntektene er ca. 25% kommunale avgifter, resten er skatt. På 90-tallet er flesteparten av arbeidplassene i kommunen innen service, men det er også en rekke småbedrifter og noe industri. På Mastemyr lå storbedriftene IBM, Kodak, Volvo, Robert Bosch, Stabburet m.fl. Det er slutt på skogsdrift og sagbruk, men arbeidsledigheten er helt minimal. En annen interessant ting er jo at Hov Dokka konsernet opprinnelig startet som et møbelverksted i Gjersjøelva. Politisk har Oppegård tradisjonelt vært en Høyre-kommune siden 1965.
Oppegård har fostret mange kjente personer, ikke minst idrettsfolk. "Vi" har bl.a. en dobbelt olympisk mester i bryting (Jon Rønningen) og en dobbelt verdensmester i spyd (Trine Hattestad). For ikke å glemme den kvinnelige bryteren Ine Barlie, med 2 VM-gull og 2 VM-sølv, flere edle EM-medaljer og 18 NM-gull! (Noen bedre??) Dessuten mange som hevder seg godt både nasjonalt og internasjonalt, også i aldersbestemte klasser. K.I.L. er f.eks. ofte den beste klubben i Norway-cup turneringen, verdens største fotballturnering, og Kolbotn brytegruppe er internasjonalt kjent. K.I.L. har også hatt både håndball og fotball-lag i landets øverste divisjoner, og dansere som blir nordiske mestere. Fotballdamene til Kolbotn har sågar vunnet både Toppserien og cupen!!
Oppegård Idrettslag driver meget aktivt med ski og friidrett, og har hatt løpere i landslagsklasse. Også innen kunst og kultur er Oppegård særdeles rikt representert. Kanskje er vi blant de kommunene i landet med flest kor, korps og teatergrupper. Her har bodd mange kjente kunstnere og andre kulturpersoner (f.eks. Jostein Gaarder, Axel Sandemose, Oscar Braathen, Jan Baalsrud, Roald Amundsen o.a.) Her finnes også en pulserende kulturskole, og et bibliotek som på en forbilledlig måte vet å kombinere litteratur og kultur.
Kolben Kulturhus ble innviet i 2005 og her blomstrer det lokale kulturlivet. Dyktige lokale kulturorganisasjoner er ulike kor og korps, teatergrupper og dansegrupper. Mest kjent er kanskje Oppegård Janitsjar, Kolbotn Konsertorkester, Scenario, Sofiemyr kirkekor, OPAL, Liv Steens ballettskole, Follo Freestyle og Fløysbonnmusikalen. I tillegg kan man gå hit på konsert nær sagt hver eneste uke og høre Norges største artister og underholdere. Nye Kolbotn sentrum stod ferdig 2008, og det bygges stadig nye boligkomplekser i den umiddelbare nærhet. Dessverre er prisnivået skremmende høyt....
Rekreasjonsmulighetene er mange, og tilbud til friluftsliv er bra. Store deler av Østmarka er tilgjengelig sommer som vinter, og på Stallerudhytta kan man få servering av speiderne. Bademuligheter finnes ved Kolbotntjernet og Tussevannet i Oppegård syd. Dessuten ulike steder rundt Gjersjøen, Hvervenbukta og Svartskog/Ingerstrand Bad.
Kommunens største ressurs er innbyggernes kompetansenivå. En høyt utdannet befolkning sørger for sikker skatteinngang. Dessuten holder de et meget høyt aktivitetsnivå når det gjelder lag og organisasjoner, og det er påfallende mange som er engasjerte i ulike foreninger. Kriminaliteten er lav i Oppegård, og de folkevalgte har relativt gunstige budsjetter til videre å bygge ut Oppegård kommune.
1. januar 2020 ble Oppegård kommune nok en gang slått sammen med en nabokommune, denne gangen med Ski. Nordre Follo ble det nye kommune-navnet. Forrige gang vi ble slått sammen, da med Nesodden, skyldes dette at Svartedauen hadde tatt livet av så mange prester (og andre sentrale personer) at man var nødt til å slå seg sammen av praktiske grunner.
Det forelå ingen praktiske grunner da Oppegård og Ski ble slått sammen. Kun politiske grunner. Daværende Oppegård-ordfører Thomas Sjøvold satset alt på at han ville bli sjef i den nye stor-kommunen, og kjørte hardt på, uten folkeavstemning. (Han høynet nok sine aksjer hos sin partifelle Jan Tore Sanner på Stortinget, der presser man hardt på for kommunesammenslåing.) Oppegård AP lovet året i forveien, under valgkampen, at de ville stemme nei til sammenslåing, men de dolket sine velgere i ryggen da de stemte ja. De fikk med seg sine likesinnede i Ski, dermed ble sammenslåing et faktum.
Skjebnen ville at AP fikk ordføreren med Hanne Opdan, og varaordfører ble Hans Martin Enger fra MDG. Altså ikke helt slik Høyre og Thomas Sjøvild hadde planlagt...
